Reinfeksjon
Pasienter med pågående risikoatferd etter SVR bør testes for HCV RNA årlig og behandling skal startes så raskt som mulig dersom det påvises reinfeksjon. Alle personer som injiserer rusmidler bør informeres om risikoen for reinfeksjon og motta råd og veiledning om viktigheten av rent brukerutstyr og LAR.
Siden gjennomgått HCV-infeksjon ikke gir noen beskyttende immunitet av betydning, vil personer som injiserer rusmidler og som deler injeksjonsutstyr ha risiko for reinfeksjon etter vellykket behandling. Risikoen kan reduseres gjennom LAR og god tilgang til rent brukerutstyr. Metaanalyser har vist at insidensen av reinfeksjon er 6.2% per år for personer som injiserer rusmidler med pågående bruk og 3.8% per år for pasienter i LAR (58). Insidensen for reinfeksjon ser dermed ut til være lavere enn insidensen for primærinfeksjon, men det er usikkert hvorvidt dette er uttrykk for atferdsendring etter behandling eller seleksjonsskjevhet i utvalgene.
Risikoen er høyest hos yngre personer, amfetaminbrukere, og pasienter som ikke er i LAR (58-60). Høy risiko er også observert hos menn som har sex med menn med samtidig hiv-infeksjon/seksuell praksis med høy risiko/chemsex (61). Den viktigste driveren for reinfeksjon er imidlertid prevalensen av HCV RNA i populasjonen, da dette vil være avgjørende for smittepresset. Relativt lave reinfeksjonsrater (2.6% per år) er dokumentert blant personer som injiserer rusmidler i Oslo parallelt med at prevalensen av HCV RNA i samme gruppe har falt betydelig (32).
Alle personer som injiserer rusmidler bør informeres om risikoen for reinfeksjon og motta råd og veiledning om viktigheten av rent brukerutstyr og LAR. En eventuell henvisning til LAR kan styrkes med denne argumentasjonen.
Tidlig deteksjon og rask behandling av reinfeksjoner er av avgjørende betydning for å kunne bremse smittespredning og oppnå eliminasjon av HCV blant rusmiddelbrukere. Vi anbefaler derfor at pasienter med pågående risikoatferd etter SVR undersøkes med årlig HCV RNA og at behandling startes så raskt som mulig uten stigma dersom det påvises reinfeksjon. Denne overvåkningen bør integreres i rusomsorgens arenaer hvor pasienten allerede har oppfølging.
Hos pasienter med risikoatferd vil påvisning av HCV RNA etter dokumentert SVR for alle praktiske formål representere reinfeksjon. Påvisning av gentotype-skift vil støtte diagnosen, men er av begrenset verdi siden genotype 1 og 3 begge utgjør nesten 50% av sirkulerende virus. Reinfeksjoner kan derfor behandles med et førstelinjeregime uten bekymring for resistens og med forventing om høy behandlingsrespons som ved primærinfeksjoner.