Gjennomføring av behandling og kontroll av behandlingsrespons
DAA-behandling er enkel å administrere og har få bivirkninger. For de fleste er det ikke behov for rutinekontroller underveis i behandlingen. Alle pasienter anbefales kontroll av HCV RNA 4-12 uker etter behandlingsslutt for å dokumentere varig virusfrihet (SVR).
Målene med HCV-behandling er å hindre utvikling av levercirrhose, redusere risikoen for komplikasjoner ved allerede etablert cirrhose, behandle ekstrahepatiske manifestasjoner av HCV-infeksjon, og redusere risikoen for smittespredning. Surrogatmarkøren for vellykket behandling er varig virusrespons (sustained virologic response - SVR), som er definert som ikke påvisbart HCV RNA i serum 4-12 uker etter avsluttet behandling (45). Pasienter med SVR uten cirrhose kan anses som helbredet og trenger ikke videre oppfølging.
Pasienter med etablert cirrhose vil ha betydelig bedre prognose hvis de oppnår å bli virusfri (46). En del av de som har utviklet dekompensert leversykdom vil også kunne oppleve bedring i leverfunksjonen hvis de blir virusfri (47). Ekstrahepatiske manifestasjoner som glomerulonefritt og vaskulitt forekommer og kan gå i remisjon etter vellykket antiviral behandling.
Det er et vesentlig mål at det skal gå kort tid fra diagnose til behandlingsoppstart hos alle pasienter med HCV-infeksjon. Særlig viktig er dette hos pasienter med rus- og avhengighetslidelser, da en lang utredningsprosess kan gjøre at man mister kontakt med pasienten underveis, og at pasienten dermed går glipp av behandling.
Før oppstart av behandling
I utredningssamtalen bør man bli enige om hvordan oppfølgingen skal foregå. Her er det viktig å ha en god dialog med pasienten, og tilpasse seg pasientens behov og livssituasjon. Ved oppstart av behandling er det hensiktsmessig å informere pasienten om administrering av behandlingen, hva som gjøres ved utelatte doser, matinntak og eventuelle bivirkninger. DAA-behandling er enkel å administrere og gir svært få bivirkninger. Det skal før oppstart innhentes en komplett medisinliste og gjøres sjekk av interaksjoner (www.hepcdruginteractions.org).
Underveis i behandlingen
For de fleste er det ikke behov for rutinekontroller underveis i behandlingen. Kontroll av blodprøver eller HCV RNA er ikke nødvendig, foruten ved komplikasjoner eller hos pasienter med avansert leversykdom eller betydningsfull komorbiditet. Alle pasienter bør ha noen de kan kontakte/kontaktes av underveis i behandlingen for oppfølging ved evt. bivirkninger, praktiske eller medisinske komplikasjoner, samt for oppfølging etter endt behandling. Ved forenklet behandlingsløp er det fornuftig at oppfølging gjøres av noen som kjenner pasienten, f.eks. helsepersonell på institusjon der pasienten bor, fastlege, hjemmesykepleie, person som følger opp ruslidelse, personale i fengsel, eller en likeperson. Det er ikke strengt nødvendig at dette er helsepersonell, men en person som pasienten kan støtte seg på i behandlingen.
Etter behandlingen
Alle pasienter anbefales kontroll av HCV RNA 4-12 uker etter behandlingsslutt for å dokumentere varig virusfrihet (SVR). Er det vanskelig å få tatt venepunksjon bør POC HCV RNA gjøres i kapillærprøve. Uttak av alle forskrevne pakker kan kontrolleres ved oppslag i kjernejournalen. Pasienter som er i risiko for reinfeksjon bør testes regelmessig for HCV RNA etter gjennomført behandling (se kapittel 11).
Vaksinasjon
Personer med rusavhengighet anbefales vaksine mot hepatitt A og B. Utredning og behandling av HCV kan være en anledning for vaksinering. Utgifter til vaksine for hepatitt A og B til pasienter med kronisk leversykdom og rusavhengige refunderes av Folketrygden.